Hopp til innhold

Ronald Reagan

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ronald Reagan
FødtRonald Wilson Reagan
6. feb. 1911[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Tampico (Tampico Township)[5]
Død5. juni 2004[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (93 år)
Bel Air (Los Angeles)[6]
BeskjeftigelseFjernsynsskuespiller, filmskuespiller, politiker, selvbiograf, karakterskuespiller, manusforfatter, offiser (1942–1945), skuespiller (1937–1960), fagforeningsperson, speaker (1933–1937), statsmann, stemmeskuespiller, dagbokskriver, livredder (1927–1932), antikommunist, game show-programleder, kunstsamler Rediger på Wikidata
Utdannet vedDixon High School (1924–1928)[7][8]
Eureka College (1928–1932) (studieretning: samfunnsøkonomi, sosiologi, akademisk grad: bachelorgrad)[7][8]
EktefelleJane Wyman (1940–1949) (avslutningsårsak: skilsmisse, bryllupssted: Glendale)[9]
Nancy Reagan (1952–2004) (avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: San Fernando Valley)[10][11]
FarJack Reagan[5]
MorNelle Wilson Reagan[5]
SøskenNeil Reagan
BarnMaureen Reagan[12]
Patti Davis[12]
Ron Reagan[12]
Christine Reagan[13][12]
Michael Reagan (familierelasjon: adoptivsønn)[14]
PartiDet republikanske parti (1962–2004)
Det demokratiske parti (–1962)
NasjonalitetUSA
GravlagtRonald Reagan president-bibliotek
Medlem avAmerican Legion
Screen Actors Guild[15]
Tau Kappa Epsilon[15]
Utmerkelser
28 oppføringer
Æresborger av Berlin
Storkorsridder av Order of the Bath
Den hvite ørns orden
Kjede av Den hvite løves orden
Francis Boyer-prisen (1988)[16]
Presidentens frihetsmedalje (1993)[17]
Kongressens gullmedalje
California Hall of Fame (2006)
Doublespeak Award (1980)
Theodore Roosevelt Award (1990)
California Hall of Fame (1969)[18]
Labor Hall of Honor (2018)[19]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame (1960)[20]
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1990)
Storkors av republikken Polens fortjenstorden
Honorary fellow of Weizmann Institute
Doublespeak Award (1983)
Storbånd av Krysantemumsordenen
Armed Forces Reserve Medal
American Defense Service Medal
American Campaign Medal
World War II Victory Medal
Den hvite løves orden
Krysantemumsordenen
Ordenen pro merito melitensi
Republikken Polens fortjenstorden
Honorary citizen of Vilnius (1995)
Honorary citizen of Gdańsk
Nettstedwhitehouse.gov/about-the-white-house/presidents/ronald-reagan/ Rediger på Wikidata
USAs 40. president
20. januar 1981–20. januar 1989
VisepresidentGeorge H.W. Bush
ForgjengerJimmy Carter
EtterfølgerGeorge H.W. Bush
Californias 33. guvernør
2. januar 1967–6. januar 1975
ForgjengerPat Brown
EtterfølgerJerry Brown
Signatur
Ronald Reagans signatur
Våpenskjold
Ronald Reagans våpenskjold
Ronald Reagan på Commons
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1980. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Ronald Reagan, som seiret med 489 valgmannsstemmer, mot 49 for Carter.
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1984. Blå stater stemte for Walter Mondale, røde for Ronald Reagan, som seiret med 525 valgmannsstemmer, mot 13 for Mondale.

Ronald Wilson Reagan (1911–2004) var en amerikansk politiker. Han var USAs 40. president fra 1981 til 1989 og guvernør i California fra 1967 til 1975. Han tilhørte Det republikanske parti. Før det var han skuespiller og fagforeningsleder i Hollywood.

Han vokste opp i beskjedne kår i Dixon i Illinois. Han begynte å arbeide i radio, og i 1937 dro han til Los Angeles og begynte en karrière som skuespiller. Han var president i Screen Actors Guild i en tid med stor kommunistfrykt i USA, og prøvde å røyke ut kommunister i Hollywood. I 1950-årene ble han talsmann for General Electric.

Han var opprinnelig demokrat, men ble republikaner i 1962. I 1964 holdt han en berømt valgtale for republikanernes presidentkandidat Barry Goldwater og skaffet seg mange tilhengere. Fra 1967 til 1975 var Reagan guvernør i California. I 1976 var Reagan nær å utmanøvrere Gerald Ford i republikanernes presidentnominasjon. I 1980 ble Reagan presidentkandidat og vant valget mot den sittende presidenten, demokraten Jimmy Carter.

Som president gikk Reagan inn for å redusere skattene for å fremme økonomisk vekst, kontrollere pengemengden for å redusere inflasjon, deregulere næringslivet og redusere det offentliges utgifter.[21][22] I sin første periode overlevde han et drapsforsøk, førte en hard linje overfor fagforeninger, og igangsatte en invasjon av Grenada. Han ble gjenvalgt i et valgskred mot Walter Mondale i 1984. Den andre presidentperioden var først og fremst preget av utenrikspolitiske hendelser, slik som slutten på den kalde krigen, bombingen av Libya i 1986 og avsløringen av Iran-Contras-skandalen. Reagan beskrev åpent Sovjetunionen som «ondskapens imperium», støttet antikommunistiske bevegelser verden over, og forlot sin tidligere avspenningspolitikk ved å starte et storstilt våpenkappløp mot Sovjetunionen. Reagans forhandlinger med den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov kulminerte med INF-avtalen og atomvåpennedrustning.[23]

Reagan gikk av som president i 1989, og ble etterfulgt av sin visepresident, George H.W. Bush. I 1994 gjorde den tidligere presidenten det kjent at han var blitt diagnostisert med Alzheimers sykdom.[24] Reagan døde ti år senere, 93 år gammel. Han har gjennomgående høy anseelse i meningsmålinger om amerikanske presidenter, og har fått æren for en ideologisk oppvåkning på den amerikanske høyresiden.

Skuespiller og fagforeningsmann

[rediger | rediger kilde]

Før Reagan ble skuespiller, arbeidet han i radio i Des Moines. Her var han blant annet kommentator for baseball. I 1937 prøvespilte han for filmselskapet Warner Brothers, som holdt til i Hollywood. Reagan var ved dette selskapet i sju år. Under krigen var Reagan innrullert som skuespiller, og spilte inn mange propaganda- og rekrutteringsfilmer for det amerikanske forsvaret. Han hadde for dårlig syn til å selv delta i kampene.

I 1941 ble Reagan valgt til styret i fagforeningen Screen Actors Guild, hvor han ble øverste leder i 1947.

Tidlig på 1950-tallet vant fjernsynet frem som det dominerende medium i USA, og Reagan jobbet mye med fjernsynet. Ikke minst var han en slags talsmann for selskapet General Electric. I denne stillingen jobbet han tidvis med TV, tidvis reiste han rundt på GEs fabrikker og talte om politiske spørsmål.

Som skuespiller medvirket Reagan i 53 filmer, blant annet Seier i mørket (1939) og Kvinnen Eva (1941). Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Han var opprinnelig demokrat, men beveget seg mot høyre fra slutten av 1950-årene, og ble republikaner i 1962.[25][26]

Reagans første store politiske innsats var da han holdt en tale på det landsmøtet som nominerte Barry Goldwater som republikanernes presidentkandidat i 1964, et valg Goldwater tapte mot Lyndon B. Johnson. To år senere stilte Reagan til valg som guvernør i California, USAs mest folkerike stat, i 1966. Han vant en overveldende seier mot demokraten Pat Brown, som da hadde sittet i vervet i to perioder.

Reagan var guvernør i California i to perioder, inntil han gikk av i 1974.

Presidentvalget i 1980 ga en knusende seier over motkandidaten Jimmy Carter, mest på grunn av Gisseldramaet i Iran 1979 og den mislykkede militæroperasjonen for å forsøke å frigjøre gislene, som endte med at to helikoptre styrtet og 8 av operasjonens deltagere omkom.

Reagans kampanjer brakte TV-reklame til nye høyder, hvor de helt indirekte virkemidler ble introdusert for første gang. Den mest legendariske TV-reklamen som ble brukt i neste valgkamp mot Walter Mondale – «The Bear» fra 1984 – viste en bjørn som lusket rundt i Amerikas skoger, og henspilte indirekte på trusselen fra Sovjetunionen. Reagans positive budskap hadde appell til nasjonalfølelse og patriotisme. I 1984-valget vant Reagan en knusende seier over norskættede Walter Mondale. Demokratenes kandidat seiret bare i en delstat, hjemstaten Minnesota, samt i distriktet Washington D.C. og fikk kun 13 valgmannsstemmer.

President

[rediger | rediger kilde]

Reagans utenrikspolitikk var å gjenskape USAs lederskap i verden ved å oppruste, innta en fast holdning overfor Sovjetunionen, og ved å støtte land og bevegelser som bekjempet kommunismen. Etter Reagans gjentatte invitasjoner til sovjetiske ledere, aksepterte endelig Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov invitasjonen og Reagan og sovjetlederen begynte den prosessen som gjorde slutt på den kalde krigen.

Innenrikspolitisk stod Reagan for store skattelettelser og en mindre offentlig sektor. Inflasjonen, som hadde blitt et stort problem under andre del av 1970-tallet, ble kvalt tidlig i Reagans første periode. Store utgifter til opprustning, samt det faktum at kongressen ikke gjennomførte lovede nedskjæringer i andre deler av budsjettet, førte til at underskuddet på det føderale budsjettet eksploderte under Reagan.

I 1981 gav Reagan 11 359 flyveledere sparken[27], under det som senere ble kjent som Flyvelederstreiken i USA 1981. Dette som følge av at Reagan beordret alle de ulovlig streikende tilbake på jobb innen 48 timer. Da dette ble ignorert, var ingen av flyvelederne i offentlig tjeneste de neste 15 årene.

Reagan var en av de mest populære presidentene som har sittet i Det hvite hus. Ved valget i 1984 vant han alle valgmennene (bortsett fra de ti valgmennene i Minnesota og de tre i Washington D.C.) i oppgjøret mot Walter Mondale. Han var blant annet kjent som «The great communicator». Reagan var en meget god taler, som brukte TV-mediet svært effektivt. Han brukte ofte humor, og fortalte vitser ved enhver anledning, ofte til stor frustrasjon for pressekorps og ved spørsmål fra mediene. (Et tidlig eksempel var da han ble spurt om noe av skylden for økonomiens tilstand påhvilte ham selv, og han svarte: "Ja, fordi jeg var Demokrat i mange år.".)

De siste årene av Reagans liv var preget av hans Alzheimersykdom.

Bakgrunn og familie

[rediger | rediger kilde]

Reagans IQ har blitt anslått til å være nær 130, som er litt under gjennomsnittet for 42 amerikanske presidenter. Bill Clintons IQ ble i samme undersøkelse anslått til 150, og Jimmy Carter omkring 145, mens George H. W. Bush oppnådde nær 130. Personlighetstrekket åpenhet for erfaring (en del av femfaktormodellen) ble anslått på en skala fra 0 til 100, og Reagan oppnådde der 10 mot Carters på 77 (gjennomsnitt 32 for 42 amerikanske presidenter). Jefferson oppnådde 99 av 100 på skalaen for åpenhet.[28]

Ronald Reagan var gift to ganger. Han giftet seg med skuespiller Jane Wyman i 1940. Sammen fikk de to døtre (hvor den ene døde én dag gammel), og adopterte en sønn. Reagan og Wyman ble skilt i 1949. I 1952 giftet Reagan seg med Nancy Davis, som også var skuespiller. Ekteparet Reagan fikk en datter og en sønn.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

I 1993 ble Reagan tildelt Presidentens frihetsmedalje. Reagan mottok i 2007 posthumt Den hvite ørns orden fra Polens president.[29]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ronald-Reagan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, «Ronald Reagan», besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Ronald Wilson Reagan», CTHS person-ID 117063[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Ronald W. Reagan, Munzinger IBA 00000011591, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c referansebilde
    Reagan Ronald BS (cropped).jpg

    , type referanse fødselsattest[Hentet fra Wikidata]

  6. ^ www.cnn.com, besøkt 11. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b www.reaganlibrary.gov, besøkt 6. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b www.reaganlibrary.gov, besøkt 6. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Peerage person ID p32158.htm#i321574, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118598724, besøkt 1. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The Peerage person ID p32158.htm#i321574, besøkt 16. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c d www.reaganlibrary.gov, besøkt 6. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.reaganlibrary.gov[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b service record[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.aei.org, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ governors.library.ca.gov, besøkt 6. mars 2021, «In 1993 he was awarded the Presidential Medal of Freedom.»[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ «Member Profile – Horatio Alger Association», besøkt 12. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.dol.gov[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.walkoffame.com, besøkt 24. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ Karaagac, John (2000). Ronald Reagan and Conservative Reformism (på engelsk). Lexington Books. s. 113. ISBN 0-7391-0296-6. 
  22. ^ Hayward, Steven F. (2009). The Age of Reagan: The Conservative Counterrevolution: 1980–1989 (på engelsk). Random House. s. 146–148. ISBN 978-1-4000-5357-5. 
  23. ^ Freidel, Frank og Sidey, Hugh (1995). The Presidents of the United States of America (på engelsk). Washington, D.C.: White House Historical Association. s. 84. ISBN 0-912308-57-5. 
  24. ^ Gordon, Michael R. (6. november 1994). «In Poignant Public Letter, Reagan Reveals That He Has Alzheimer's». The New York Times (på engelsk). Besøkt 15. mars 2015. 
  25. ^ Evans, Thomas W. (2008). The Education of Ronald Reagan: The General Electric Years and the Untold Story of His Conversion to Conservatism (på engelsk). Columbia University Press. ISBN 978-0-231-13861-1. 
  26. ^ Hayward, Steven F. (2009). The Age of Reagan: The Conservative Counterrevolution: 1980–1989 (på engelsk). Random House. s. 635. ISBN 978-1-4000-5357-5. 
  27. ^ Tidenes luftkrig – Dagbladet.no
  28. ^ Simonton, Dean Keith (2006). «Presidential IQ, Openness, Intellectual Brilliance, and Leadership: Estimates and Correlations for 42 U.S. Chief Executives». Political Psychology. 4. 27: 511–526. ISSN 0162-895X. Besøkt 20. november 2020. 
  29. ^ Lista osób odznaczonych przez Lecha Kaczyńskiego Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden i Lech Kaczyńskis presidentperiode.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Ronald Reagan – sitater

Forgjenger  Amerikas forente staters president
1981–1989 		Etterfølger
Forgjenger  Guvernør i California
1967–1975 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ronald_Reagan&oldid=24478176»