Theodor Frølich
| Theodor Frølich | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. sep. 1870[1][2] Oslo | ||
| Død | 14. aug. 1947[1][2] (76 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Lege, professor, barnelege | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Theodor Christian Brun Frølich | ||
| Barn | Jens Frølich | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi (1924–) Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1935–) | ||
| Utmerkelser | Æreslegionen Ridder av St. Olavs Orden (1934)[3] Gunnerusmedaljen (1935)[3] Æresdoktor ved Karolinska Institutet (1933)[3] | ||
Theodor Christian Brun Frølich (født 29. september 1870 i Kristiania, død 14. august 1947 samme sted) var en norsk lege og professor i medisin som i 1938 ble nominert til Nobelprisen i medisin for sine banebrytende arbeider om Vitamin C og den fryktede skjørbuk.[4][5]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Theodor Frølich var sønn av hoffsjef Theodor Christian Brun Frølich (1834–1904) og Bodil Christina (Stina) Grønn (1834–1901) av familien Grønn. Han ble i 1897 gift med Aimée Thaulow Knutsen (1873–1948) av slekten Thaulow.
Blant barna finner vi OL-fekteren Jens Frølich (1914–1938), som var lillebror til Theodora Marie (Dot) Frølich (1909–1957), hvis barn var jazzmennene Johannes «Johs.» Bergh (1932–2001) og Theodor Christian Frølich «Totti» Bergh (1935–2012). Cille Biermann og Jeanette Roede er barnebarns barn. Se forøvrig Frølich (slekt).
Tidlig karriere
[rediger | rediger kilde]Etter examen artium i 1888 og graden cand.med. i 1895 fikk han stilling som praktiserende lege i Larvik og ved sin tids mest luksuriøse kursted, svigerfamiliens Sandefjord kurbad, før han fra 1896 til 1903 flyttet tilbake til heimbyen som overlege ved Rikshospitalets barneavdeling. Der forsket han på diabetes hos barn, et arbeid benevnt Studier over diabetes mellitus i barnealderen, som i 1903 ga ham graden dr.med..
Forskning
[rediger | rediger kilde]
Så bar det til hygienisk institutt, der han frem til 1908 samarbeidet med Axel Holst (1860–1931) som studerte Vitamin B, og da ble det Vitamin C på Frølich. Han publiserte store oppdagelser i 1910 og 1912 om skjørbuk hos dem som manglet nettopp dette C-vitaminet.
Legen Valentin Fürst (1870–1961) var også med i denne tiden frem til 1913. Fra 1920 var Theodor Frølich professor i pediatri (barnelegevitenskap) og overlege ved Rikshospitalets barneavdeling. Han var også opptatt av tuberkulose, var i mange år formann i Nasjonalforeningen mot tuberkulose, og tok initiativet til tuberkulintesting av skolebarn. Frølich ble også kjent for «Dr. Frølichs hostesaft for barn», et søtet uttrekk av brekkrot.
Verv og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- 1918–1920 Det norske medicinske Selskab, formann
- 1923–1924 Den norske legeforening, president
- 1924 Det Norske Videnskaps-Akademi, innvalgt
- 1935 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, innvalgt
- 1928–1937 Nationalforeningen mot tuberkulosen, formann
- 1931–1937 Oslo helseråd, medlem
- 1931 Æreslegionen i Frankrike, offiser
- 1934 St. Olavs Orden, ridder
- 1935 Gunnerusmedaljen fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
- æresmedlem av Norsk pediatrisk selskap,
- 1933 æresdoktor ved Karolinska Institutet i Stockholm
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Theodor Christian Brun Frølich, Store norske leksikon-ID Theodor_Christian_Brun_Frølich[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Theodor Christian Brun Frølich, Norsk biografisk leksikon ID Theodor_Frølich, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Theodor_Frølich, besøkt 29. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Per Holck, Theodor Frølich i Norsk biografisk leksikon.
- ^ K. R. Norum og H. J. Grav, Axel Holst og Theodor Frølich – pionerer i bekjempelsen av skjørbuk i Tidsskriftet, 122:1686–1687, 2002.