Umberto Nobile
| Umberto Nobile | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. jan. 1885[1][2][3][4] Lauro[5] | ||
| Død | 30. juli 1978[1][2][3][4] (93 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Flyingeniør, airship pilot, polfarer, politiker, flyger | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Napoli Fredrik II (studieretning: elektroteknikk, industriell økonomi) | ||
| Partner(e) | Hermine Speier (gyldig i tidsrom: 1930-årene)[6] | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1978)[7] Kongedømmet Italia (1885–1946) | ||
| Gravlagt | Cimitero Flaminio | ||
| Medlem av | Det pavelige vitenskapsakademi[8] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Savoias militærorden (1926)[9] Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden (1966)[10] Kongressens gullmedalje (1928)[11] Den gylne glentes orden St. Olavs Orden | ||
Umberto Nobile (født 21. januar 1885, død 30. juli 1978) var en italiensk luftfartsingeniør og polfarer, mest kjent for sine luftskip.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Umberto Nobile ble uteksaminert fra Napolis tekniske høyskole og ble deretter ansatt ved de italienske statsbanene i 1908.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Ved første verdenskrigs utbrudd ville han verve seg, men ble ikke antatt på grunn av svak fysikk. Han søkte seg derfor til Stabilimento de Costruzioni Aeronautche di Roma (SCA), en militær fabrikk for utvikling av luftskip.[12]
Han ble etter krigen en av Italias fremste luftskipsingeniører og designere med innretning mot halvstive luftskip[13]. Han var dertil en meget dyktig navigatør.
Nobile deltok i byggingen av luftskipet «Roma» som ble solgt til USA. 21. februar 1922 ble det ødelagt ved en ulykke i luften der alle 34 ombord døde.
Han bygde også luftskipet «Norge», som var det første luftfartøyet som fløy over Nordpolen. Han var selv med på denne ferden sammen med Roald Amundsen og Lincoln Ellsworth. Men etter turen ble han og Amundsen uvenner om hvem som hadde æren for ferden.
Nobile kom senere tilbake til Arktis, denne gangen som leder av en ekspedisjon med luftskipet «Italia». Det ble totalt foretatt tre flyvninger. De to første ferdene kartla nordøstkysten av Grønland, Nikolai IIs land og Nordaustlandet, samt hentet inn vitenskapelig data av ulik karakter.
Den tredje ekspedisjonen begynte 22. mai 1928 og gikk til Nordpolen. På vei tilbake til Ny-Ålesund havarerte luftskipet og resultatet ble den største internasjonale redningsaksjonen i polare strøk noensinne, der over 1500 mennesker fra syv ulike nasjoner deltok.[14] Under denne redningsaksjonen omkom blant annet Roald Amundsen sammen med mannskapet i det franske Latham 47-flyet han satt i. Det skulle gå 48 dager før alle de overlevende hadde blitt hentet ut fra den drivende pakkisen. Nobile var den første til å bli hentet og brakt tilbake til Spitsbergen, siden man mente at han kunne lede redningen av resten av mannskapet derifra. Under et forsøk på å redde ut resten av mannskapet, ble redningsflyet, en Fokker C.V skadet under landing på isen, og den svenske piloten Lundborg måtte vente i 14 dager før hans kolleger klarte å lande og hente ham ut. Nobile ble satt i arrest ombord i følgebåten som lå i Kings Bay (Ny-Ålesund) og anklaget for å ha forlatt sitt mannskap. Han brukte resten av sitt liv på å forsvare seg mot disse og andre anklager.
Umberto Nobile etter polferdene
[rediger | rediger kilde]Da han kom tilbake til Italia, ble Nobile anklaget for å ha forlatt sitt mannskap. Nobile, som aldri hadde støttet Mussolini, ble degradert. I 1931 flyttet han til Sovjetunionen, og kom ikke tilbake til Italia før etter andre verdenskrig.
Den italienske republikken som ble grunnlagt etter fascismen, ga Nobile tilbake hans generaltittel, og han ble rehabilitert.
Annet
[rediger | rediger kilde]- Snø og ild er en musikal om Umberto Nobile og Roald Amundsen i luftskip over Nordpolen. Musikalen er skrevet av Arne Berggren (tekst), Sigrid Edvardsson (koreografi) og Asbjørn Ruud (musikk). Musikalen ble urfremført av Teaterfabrikken 70°N 30°Ø i samarbeid med Musikk i Finnmark 13. oktober 2007.
- Titina er en norsk-belgisk animasjonsfilm fra 2022 om Nobile og Amundsens reiser sett gjennom perspektivet til Nobiles hund, Titina.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000188, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 79141, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 43969[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0046199[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Нобиле Умберто, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ ISBN-13 978-3-402-13079-7[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI zw9dlnlh2zw4jmb, utgitt 30. august 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.pas.va, PAS member ID deceased/nobile[Hentet fra Wikidata]
- ^ Italias presidentembete, «Dettaglio decorato», verkets språk italiensk, besøkt 29. juli 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Italias presidentembete, «Dettaglio decorato», verkets språk italiensk, besøkt 29. juli 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Representantenes hus, «Congressional Gold Medal Recipients», verkets språk engelsk, besøkt 29. juli 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 19. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 1230-33.
- ^ Aas, Steinar. «Umberto Nobile – luftskipseksperten som vart polarhelt». Norsk Polarhistorie. Norsk Polarinstitutt m. fl. Arkivert fra originalen . Besøkt 17. februar 2019.
- ^ Den skjebnesvangre leteaksjonen, Podcastepisode om leteaksjonen etter "Italia-ekspedisjonen" i 1928, Polarpionerene, Avtrykk.no, 24.03.2023
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Steinar Aas (2002). Tragedien Umberto Nobile: polarhelt eller svikar?. Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6041-7.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Umberto Nobile – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Umberto Nobile på Internet Movie Database
- (en) Umberto Nobile hos The Movie Database
- (no) Kronikk i Dagbladet av Steinar Aas Hetsen mot Nobile 19.02.2003