Hopp til innhold

Wagnergruppen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wagnergruppen
LandRussland[1]
Politisk posisjonytre høyre[2]
Grunnlagt1. mai 2014[3][4]
Nedlagt2023
HovedkvarterSt. Petersburg
GrunnleggerJevgenij Prigozjin[5][6][7]
Viktige aksjonerangrepet på Ukraina
Størrelse50 000 (2022)
KonflikterProrussiske protester i Ukraina 2014, Borgerkrigen i Syria, krigen i Ukraina, Libyas andre borgerkrig, Borgerkrig i Den sentralafrikanske republikk, massakren i Moura, Slaget om Bakhmut, slaget ved Popasna, slaget om Soledar, Wagnergruppens opprør, slaget ved Donbas
Opphørt2023
Erstattet avRedut, African Corps

Wagnergruppen (Группа Вагнера, Gruppa Vagnera[a]) er en privat, militær organisasjon og kontraktør finansiert av Russland. I Afrika opererer den siden 2023 delvis under navnet Afrikakorpset[8] (ikke til forveksling med det tyske Afrikakorpset under 2. verdenskrig). Organisasjonen ble registrert som firma i 2014, hadde hovedkontor i St. Petersburg, men har uklar juridisk status.[9][10]

Wagner-soldater har deltatt i militære operasjoner i Syria, Madagaskar, Mosambik, Sudan, Den sentralafrikanske republikk,[11] Libya, Venezuela og Mali. De var også innblandet i Russlands invasjon av Krim-halvøya i 2014 og krigen i Donbas i Ukraina i 2014 og 2015 for å hjelpe separatistiske krefter i de selv-erklærte folkerepublikkene Donetsk og Luhansk. I den syriske borgerkrigen har de kriget på den syriske regjeringens side. EU og Norge vedtok sanksjoner mot Wagnergruppen etter at den deltok i krigføring i Mali i 2021.[12]

Siden april 2022 har Wagner-gruppen åpent støttet de regulære væpnede styrkene i Russlands invasjon av Ukraina.[13] I september 2022 bekreftet Jevgenij Prigozjin (1961–2023) for første gang at han eide og styrte Wagner-gruppen.[14]

I juni 2023 gjorde Wagner-gruppen opprør mot den russiske militærledelsen. Aksjonen ble ledet av Prigozjin som anklaget Russlands forsvarsdepartement for korrupsjon og manglede styring. Under protesten ble russiske enkeltbaser beleiret og en militærkolonne sendt mot Moskva. Etter forhandlinger ledet av Belarus ble aksjonen avblåst etter kort tid.[trenger referanse] Etterpå uttalte president Putin at Wagner-gruppen var totalfinansiert av den russiske staten.[15] Wagner trakk seg siden ut av Ukraina. To måneder etter protesten omkom Prigozjin og gruppens militære sjef Dmitrij Utkin i Tver-flystyrten.

Leiehæren er kjent for sin brutale krigføring og harde avstraffelsesmetoder.[16][17] I juli 2023 fordømte Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSCE) Wagner-gruppen som en terroristorganisasjon.[18]

Bakgrunn og virksomhet

[rediger | rediger kilde]
[rediger | rediger kilde]

Wagner-gruppen ble opprettet av den tidligere GRU-offiseren Dmitrij Utkin som selv brukte kallenavnet «Wagner» etter favorittkomponisten Richard Wagner.[19] Utkin (født 1970) er en russisk spesialsoldat med nynazistiske holdninger som fortsatt er sentral i organisasjonen.[20] Med henvisning til komponisten blir leiesoldater og gruppen spøkefullt kalt «musikere» og «orkesteret» (Orkestra Wagnera).[21][22]

Motto for organisasjonen er «Blod, ære, fedreland, tapperhet» (Кровь, честь, родина, отвага).

Iført uniformer uten kjennetegn har Wagner-gruppen også utført hemmelige oppdrag i utlandet, først og fremst i Asia og Afrika, for å forsvare Russlands interesser uten å involvere landets offisielle styrker. Noen har derfor ment at gruppen kan være en skjult enhet som er underlagt det russiske forsvarsdepartementet til bruk i fordekte operasjoner når regjeringen ønsker å benekte innblanding i utenlandske konflikter.

Ifølge Russlands grunnlov og landets straffelov er private militære organisjoner forbudt, men myndighetene har tatt lite hensyn til dette.[23]

Krigen i Ukraina

[rediger | rediger kilde]
Jevgenij Prigozjin (født 1961) var en russisk forretningsmann med nære bånd til Russlands president Vladimir Putin. Oligarken innrømmet i 2022 at han styrte leiehæren Wagner-gruppen.[14] Etter Wagner-opprøret mot Russlands militæreledelse i invasjonskrigen mot Ukraina, gikk Prigozjin i eksil i Belarus i juni 2023.
Foto: Den russiske føderasjons regjering, 2010

Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 ble Wagnergruppen omtalt som «Putins private hær». Soldater i Wagnergruppen ble overført fra Den sentralafrikanske republikk for å delta i krigen i Ukraina. Ifølge den britiske avisen The Times deltok mer enn 400 soldater fra Wagnergruppen i det mislykkede attentatet mot Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Kyiv under starten av invasjonen.[24][25]

Wagnergruppen deltok i Butsja-massakren.[26]

Ifølge den russiske, Kreml-lojale avisen Komsomolskaya Pravda deltok Wagnergruppen i erobringen av et ukrainsk kraftverk i Uglegorsk.[27]

I 2022 rekrutterte Wagnergruppen medlemmer fra russiske fengsler. Fanger ble lovet benådning hvis de ble med i Russlands angrep mot Ukraina og overlevde i 6 måneder.[28] I Russland har bare president Vladimir Putin myndighet til å benåde fanger.[29] I desember 2022 anslo John Kirby i det amerikanske sikkerhetsrådet at Wagnergruppen inne i Ukraina hadde 10 000 erfarne elitesoldater, de aller fleste russere, og rundt 40 000 fanger vervet som soldater fra russiske fengsler.[30] Mange av fangene ble sendt til fronten med minimal militær trening og dårlig utrustning. Avisen The Guardian har vært i kontakt med russere som er bekymret for hva som kan skje når overlevende tungt kriminelle blir benådet og kommer ut i det russiske samfunnet.[31]

Wagnergruppen var sentral i de russiske angrepene mot Bakhmut.[32] BBC og den uavhengige mediegruppen Mediazona har mottatt navnelister over 19 547 Wagnersoldater som omkom under angrepene mot Bakhmut, hvorav 17 175 var rekruttert fra russiske fengsler.[33]

Wagner-opprøret 2023

[rediger | rediger kilde]

23. og 24. juni 2023 gjorde Wagner-gruppen opprør mot den russiske militærledelsen for den pågående krigen i Ukraina. Wagner-soldater inntok militærbaser i Rostov ved Don og Voronesj sør i Russland og fortsatte mot Moskva i en «marsj for rettferdighet».[34][35] Etter megling fra president Aljaksandr Lukasjenka i Belarus avbrøt imidlertid opprørerne aksjonen. Den væpnede protesten ble ledet av den nasjonalkonservative og militante Prigozjin, som krevde at forsvarsminister Sergej Sjojgu og forsvarssjef Valerij Gerasimov måtte gå av.[trenger referanse]

Virksomhet i afrikanske land

[rediger | rediger kilde]

Wagnergruppen har vært involvert i flere afrikanske land:[36] Etter Wagner-opprøret i 2023 har Wagner-gruppens aktiviteter i Afrika blitt lagt under navnet "Afrikakorpset",[8] imens aktiviteten i noen land ble overtatt av det russiske forsvarets egen organisasjon, Redut.[37]

  • Mosambik: Wagnergruppen bistod i å slå ned et islamistisk opprør.
  • Libya: Wagnergruppen bistod i et mislykket angrep mot Libyas hovedstad Tripoli i 2019 og skal ha hatt mellom 900 og 1200 soldater i landet.[38]
  • Sudan: Wagnergruppen er involvert i gullgravervirksomhet. Etter at Den tredje borgerkrigen i Sudan brøt ut i 2023 mellom RSF og regjeringen støttet Wagnergruppen og De Forente Arabiske Emiratene RSF imens Russland offisielt støttet regjeringsstyrkene. Ukrainske spesialstyrker som slåss sammen med regjeringsstyrkene kom også i kamp mot Wagnergruppen og RSF i Sudan.
  • Den Sentralafrikanske republikk: Wagnergruppen er involvert i virksomhet rettet mot diamanter og gull, med i overkant av 1 000 soldater.
  • Mali: Wagnergruppen har blitt rekrutert av militærjuntaen i Mali for å krige mot Jama'a Nusrat ul-Islam wa al-Muslimin (JNIM) og tuaregkrigere etter at de franske- og FN-styrkene ble trukket ut som følge av militærkuppet i landet i 2020 og 2021. [39][40]
  • Burkina Faso: Wagnergruppen var involvert i å slå ned et islamistisk opprør.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ russisk: Группа Вагнера, Gruppa Vagnera eller ЧВК Вагнера, TsjVK eller ChVK Vagnera, forkortelse for Частная Военная Компания Вагнера, Tsjastnaja Voennaja Kompanija Vagnera, «det private militærkompani Wagner»

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.tvr.by/bel/news/obshchestvo/predstaviteli_inostrannoy_chastnoy_voennoy_kompanii_zaderzhany_v_belarusi_/; Belarus’ nasjonale fjernsyns- og radioselskap; verkets språk: belarusisk; utgivelsesdato: 29. juli 2020; besøksdato: 1. mai 2023.
  2. ^ https://www.belltower.news/gruppe-wagner-putins-rechtsextreme-schattenarmee-128487/; besøksdato: 12. mars 2022.
  3. ^ https://www.theguardian.com/world/2022/sep/26/putin-ally-yevgeny-prigozhin-admits-founding-wagner-mercenary-group; The Guardian; besøksdato: 16. november 2022.
  4. ^ https://zona.media/news/2022/09/26/vagner.
  5. ^ https://www.aljazeera.com/news/2022/9/26/russias-prigozhin; besøksdato: 16. november 2022.
  6. ^ https://www.theguardian.com/world/2022/sep/26/putin-ally-yevgeny-prigozhin-admits-founding-wagner-mercenary-group; besøksdato: 16. november 2022.
  7. ^ https://www.pap.pl/aktualnosci/news%2C1517364%2Cgrupa-wagnera-nie-moze-zdobyc-bachmutu-prigozyn-komentuje.html; besøksdato: 4. januar 2023.
  8. ^ a b Bobin, Frédéric; Le Cam, Morgane (15. desember 2023). «Africa Corps, le nouveau label de la présence russe au Sahel». Le Monde (på fransk). 
  9. ^ Klein, Margarete (2019). «Private military companies – a growing instrument in Russia's foreign and security policy toolbox» (PDF). 
  10. ^ Bukkvoll, Tor; Østensen, Åse G. (2. januar 2020). «The Emergence of Russian Private Military Companies: A New Tool of Clandestine Warfare». Special Operations Journal. 6 (1): 1–17. doi:10.1080/23296151.2020.1740528. 
  11. ^ Jentoft, Morten (22. mai 2021). «Den sentralafrikanske republikk vil ha flere russiske «turister»». NRK. Besøkt 25. april 2023. 
  12. ^ Utenriksdepartementet (23. desember 2021). «Norge har sluttet seg til fellesuttalelse om Wagner-gruppen». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 3. april 2022. 
  13. ^ Forsvarets Forum 17. april 2023: «Kanonføde-fordelen»: Derfor er Wagner mer effektiv på slagmarken enn det russiske militæret
  14. ^ a b «Forretningsmann vedgår å stå bak Wagner-gruppen», VG, 26. september 2022
  15. ^ «Putin: Wagner-gruppen var finansiert av staten», NRK, 27. juni 2023: Putin: Staten finansierte Wagner-gruppen
  16. ^ Sauer, Pjotr (14. november 2022). «Family ‘horrified’ by video of sledgehammer killing of Wagner Group defector». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 4. juli 2023. 
  17. ^ News, A. B. C. «What is the Wagner Group? The 'brutal' Russian military unit in Ukraine». ABC News (på engelsk). Besøkt 4. juli 2023. 
  18. ^ «OSCE Parliamentary Assembly recognizes PMC Wagner as terrorist organization». TASS. Besøkt 4. juli 2023. 
  19. ^ «Bloomberg - Are you a robot?». www.bloomberg.com. Besøkt 3. april 2022. 
  20. ^ «Prigozjins mystiske hærsjef: – Brutal». www.vg.no. 28. mai 2023. Besøkt 4. juli 2023. 
  21. ^ Zabrisky, Zarina (26. juni 2023). «The Wagner ‘Musicians’ and Circus Tanks». Byline Times (på engelsk). Besøkt 4. juli 2023. 
  22. ^ «Completely different music. Where did Wagner Group come from?» (på engelsk). 30. januar 2023. Besøkt 4. juli 2023. 
  23. ^ «Russia’s (not so) Private Military Companies», Totalförsvarets forskningsinstitut, Sverige, januar 2019
  24. ^ «Putins mest fryktede soldater har ikke russisk flagg». www.vg.no. Besøkt 3. april 2022. 
  25. ^ «Nyhetsstudio - Hevder «Putins private hær» er i Ukraina». dagbladet (på norsk). Besøkt 3. april 2022. 
  26. ^ «Wagner Group’s bloody year in Ukraine: From murder squad to cannon fodder». France 24 (på engelsk). 22. februar 2023. Besøkt 25. april 2023. 
  27. ^ Cole, Brendan (29. juli 2022). «Russia's Mercenaries Playing Key Role As Putin Struggles With Losses: U.K.». Newsweek (på engelsk). Besøkt 25. april 2023. 
  28. ^ «Wagner-gruppen sier de ikke lenger rekrutterer fra fengsler», Bergens Tidende, 9. februar 2023
  29. ^ Torres, Mario Andrès Neira (11. februar 2023). «Nå frykter vanlige russere hva Wagner-soldatene kan gjøre på hjemmebane». Nettavisen (på norsk). Besøkt 25. april 2023. 
  30. ^ Gro Holm, NRK 16. januar 2023: Wagner: Nyttige og brysomme leiesoldater
  31. ^ Roth, Andrew; Sauer, Pjotr (10. februar 2023). «‘He’s really dangerous’: fear as Wagner convict soldiers return from Ukraine». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 25. april 2023. 
  32. ^ «Britisk etterretning: Wagner-gruppen har overtatt store deler av Bakhmut – VG Nå: Nyhetsdøgnet». VG Nå (på norsk). Besøkt 25. april 2023. 
  33. ^ ««Аморально, но эффективно»: как и какой ценой ЧВК «Вагнер» захватывала Бахмут» (Russisk; ««Umoralsk, men effektivt»: Hvordan og til hvilken kostnad Wagnerggruppen erobret Bakhmut»), BBC, 10. juni 2024
  34. ^ Ulvin, Philippe Bédos; Alnes, Espen; Darrud, Aud; Knutsen, Marthe (24. juni 2023). «Wagner-lederen: – Vi er klare til å dø. Alle 25.000». NRK. Besøkt 25. juni 2023. 
  35. ^ Ulvin, Philippe Bédos; Sandven, Synne Malen (24. juni 2023). «Alt du trenger å vite om Wagner-opprøret». NRK. Besøkt 25. juni 2023. 
  36. ^ «Dette er Wagner-gruppens rolle i Afrika», Panorama Nyheter, 10. februar 2023
  37. ^ Hastings, Rob. «Wagner mercenaries could be absorbed by arch rival Redut and slip into the shadows after Prigozhin's death». i news. Arkivert fra originalen . 
  38. ^ «Wagner: Scale of Russian mercenary mission in Libya exposed». BBC News (på engelsk). 10. august 2021. Besøkt 25. april 2023. 
  39. ^ Wikan, Vilde Skorpen (6. august 2024). «Mali og Niger kutter diplomatiske bånd med Ukraina». NRK. Besøkt 14. november 2024. 
  40. ^ International Crisis Group (13. oktober 2023). «Northern Mali: A Conflict with No Victors». International Crisis Group. Besøkt 14.11.2024. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wagnergruppen&oldid=24798321»