Kolesterol er et fettstoff med mange viktige funksjoner i kroppen. Det er en del av cellenes membraner og et utgangspunkt når kroppen lager flere hormoner, blant annet kjønnshormoner som testosteron og østrogener.
Kroppen kan selv lage kolesterol, men det blir også tilført en del kolesterol gjennom maten.
De fleste av kroppens celler lager kolesterol. I cellene lages kolesterol fra acetylkoenzym A i en prosess som har 20–30 trinn hvor ulike enzymer virker.
Litt kolesterol blir også tilført gjennom maten, men normalt ikke mer enn 0,25 gram per døgn, og samme mengde skilles ut i avføringen samt gjennom avskalling fra hud, hår og andre celler. Kostholdet har stor betydning for hvor mye kolesterol man får i seg.
Kolesterol har en rekke funksjoner i kroppen. Det er blant annet en viktig bestanddel av cellenes membraner. Kolesterol medvirker videre i blodets transport av fettstoffer, og er et forstadium i dannelsen av flere viktige stoffer, som blant annet steroidhormoner (kjønnshormoner og binyrebarkens kortikosteroider), gallesyrer og vitamin D.
Produksjon av hormoner, gallesyrer og vitamin D foregår inne i cellene (intracellulært), mens kolesterolet som måles i blodet er ekstracellulært. Kolesterolet målt i blodet blir lavere dersom kolesterolet skyves fra blodet og inn i cellene til det intracellulære rom der hormoner, gallesyrer og vitamin D produseres. Dette er en effektiv måte å senke kolesterolnivået i blodet, som utnyttes ved bruk av de kolesterolsenkende medikamentene i gruppen PCSK9-hemmere. At blodkolesterolet er lavt vil i slike tilfeller skyldes at kolesterolet aktivt er pumpet inn i cellene. En lav verdi i blodet er i slike tilfeller ikke et uttrykk for kolesterolmangel.
Noen steder finnes kolesterol som vanlig kolesterol, men det lagres og transporteres hovedsakelig i forestret form, som kolesterolestere. Hjernen og leveren inneholder mye kolesterol.
I blodet fraktes kolesterol i små «pakker» kalt lipoproteiner.
Leveren sender ut fettstoffet triglyserid og kolesterol til blodet i form av lipoproteinet VLDL. Cellene rundt omkring i kroppen tar opp triglyserid fra denne «pakken» til forbrenning eller lagring av energi, og litt kolesterol kan følge med på lasset. Fordi pakken mister fett i form av triglyserid, blir pakken stadig mindre og skifter etter hvert navn til LDL. Det tar 3–4 timer før VLDL blir omdannet til LDL under i normal blodsirkulasjon, men LDL fortsetter å sirkulere i 3–4 dager.
Siden VLDL har gitt fra seg mye mer triglyserid enn kolesterol, er resultatet av omdannelsen at LDL inneholder mye kolesterol. Når denne kolesterolpartikkelen sirkulerer i lang tid kan den lage avleiringer i arterieveggen. Siden kolesterolet ikke blir benyttet til energiproduksjon slik som triglyserid, har det en tendens til å bli liggende i arteriene. Over tid kan det gi opphav til fortetting av blodårene. Denne prosessen er svært viktig for folkehelsen fordi det er hovedårsaken til hjerte- og karsykdommer, som er den viktigste dødsårsaken i verden.
Konsentrasjonen av kolesterol i blodet måles enkelt i en blodprøve og svaret angis i Norge som millimol per liter (mmol/l). Gjennomsnittlig kolesterolnivå i blodet for 40-åringer i Norge var i 2020 cirka 5,0 mmol/l, som er betydelig lavere enn for 50 år siden.
Når kolesterol måles hos fastlege måles ofte også LDL-kolesterol, som angir konsentrasjonen av kolesterolmolekyler pakket i LDL, men en standard måling innebærer også måling av HDL-kolesterolet. HDL-«pakken» har en slags motsatt funksjon av LDL-«pakken». Noe av kolesterolet som har sluppet ut av LDL til arterieveggene og andre steder blir tatt opp av HDL-«pakken» og fraktet tilbake til leveren og blir skilt ut fra kroppen via gallen.
Kolesterol som er pakket i HDL regnes derfor som «godt» kolesterol, mens det som er pakket i LDL regnes som dårlig kolesterol.
Totalkolesterolet er summen av kolesterolet i LDL, HDL, samt en liten del triglyseridrike lipoproteiner (pakker) som ikke omtales nærmere her.
Kolesterol. Utvikling av aterosklerose (åreforkalkning) fra en helt ren uskadet blodåre til en blodåre med avleiringer av fettstoffer og kalk som gir forsnevring av hulrommet i åren. Utviklingen av aterosklerose er et samspill mellom flere faktorer: høyt kolesterolinnhold i blodet, spesielt LDL-kolesterol (gule kuler), dessuten høyt blodtrykk, skade av cellene som kler innsiden av blodårene (endotelcellene), og blodplater (blågrønne kuler) som klumper seg sammen på det skadede området for å reparere skadene. Kolesterol og andre stoffer avleires i åreveggen, slik at hulrommet i blodåren blir mindre.
Kolesterol og omsetningen av kolesterol spiller en rolle ved flere sykdomstilstander der åreforkalkning er den aller viktigste. Ved visse sykdommer, for eksempel diabetes og lavt stoffskifte, kan mengden kolesterol i blodet være økt som følge av sykdommen. Det finnes også arvelige tilstander hvor man har betydelig forhøyet kolesterolnivå i blodet, blant annet familiær hyperkolesterolemi som skyldes en medfødt mangel på reseptorer som frakter kolesterol fra blodet og inn i cellene. I slike tilfeller hoper LDL-partikkelen seg opp i blodet fordi den ikke kommer inn i cellene.
En annen viktig funksjon av kolesterol er å bidra i produksjon av galle som vi trenger for å fordøye fett. Noen gallesteiner består av en del kolesterol, men det skyldes andre forhold enn at blodkolesterol er høyt eller lavt.
Høyt nivå av kolesterol i blodet kan også bidra til aterosklerose (åreforkalkning). Det er i stor grad de kolesterolrike LDL-partiklene som kan avleires i blodårenes vegger. Desto høyere kolesterolnivået er i blodet, jo høyere er sannsynligheten for at det utvikles aterosklerose, med følger som for eksempel hjertekrampe (angina pectoris) eller hjerteinfarkt.
Mange andre faktorer enn kolesterolnivå virker for øvrig inn når det gjelder slik sykdomsrisiko, for eksempel arv, røyking og høyt blodtrykk.
Kolesterolnivået i blodet er avhengig av kostens innhold av mettet fett. Et vedvarende høyt inntak av mettet fett fører til økt kolesterolnivå i blodet dersom alt annet er likt, men det er stor forskjell der noen er mer følsomme for å få økt kolesterol enn andre.
De mettede fettsyrene laurinsyre, myristinsyre og palmitinsyre er de tre viktigste når det gjelder å øke kolesterol i blodet. De finnes særlig i melk og melkeprodukter, hard margarin, palmeolje, kokosfett og kakaofett, mens umettet fett finnes i planteoljer og i fisk og sjødyr. Transfett øker også kolesterol, men det er lite transfett i maten nå. Umettet fett har ikke den samme effekten, og er derfor gunstig i kosten.
Store mengder karbohydrater i form av stivelse eller sukker kan gi økt kolesterolinnhold hos noen. Årsaken er at leveren under slike forhold omdanner karbohydratene til fett, hovedsakelig i form av palmitinsyre. Fordi kroppen selv danner mesteparten av kolesterolet, er matens kolesterolinnhold normalt regnet for å være av liten betydning, men igjen med betydelig individuelle forskjeller i responsen. Personer med hyperkolesterolemi anbefales derfor å redusere inntaket av kolesterolrik mat. Spesielt kolesterolrike matvarer er melkefett, eggeplommer, lever og rogn.
Med vestlige kostvaner vil kolesterolnivået i blodet, som er lavt hos spedbarn, øke mot voksen alder og ligge forholdsvis høyt sammenlignet med det hos befolkninger med andre kostvaner. I det sørlige Japan, hvor kosten inneholder lite fett, var middelaldrende menns gjennomsnittlige kolesterolnivå 40 prosent lavere enn hos menn i samme alder i Oslo på 1980-tallet.
Fremdeles er det svært store forskjeller mellom land når det gjelder forekomsten av hjerte- og karsykdommer. Nettsiden til Global Burden of Disease viser antall døde av iskemisk hjertesykdom per 100 000 personer i ulike land fra det laveste 27 til det høyeste 900. I Norge er situasjonen svært god med en rate på 50,3, i Danmark er raten 54,1, i Sverige 60,9, på Island 69,2 og i Finland 103,7.
Nord- og Sør-Korea har samme genetiske bakgrunn, men Sør-Korea har en av de laveste ratene i verden med 26,6 døde per 100 000 sammenlignet med Nord-Koreas 194,4. Det er altså 7,3 ganger høyere risiko for å dø av iskemisk hjertesykdom på den nordlige siden av grensen.
Det er flere eksempler på tilsvarende store forskjeller, for eksempel deler Tyskland sin østlige grense med Polen som igjen deler sin østlige grense med Belarus. Raten i Tyskland er 84,8 sammenlignet med Polens 173,7 og Belarus' 542,1. Det er således 6,5 ganger høyere risiko for å dø av iskemisk hjertesykdom i denne aldersgruppen i Belarus enn i Tyskland. Og som en kuriositet kan det nevnes at det er 20 ganger høyere risiko i Belarus enn i Sør-Korea.
Nivået av kolesterol i blodet kan måles med en blodprøve. Vurderingene av nivået og av hvilke tiltak som eventuelt anbefales er noe avhengig av personens alder ettersom unge mennesker gjerne har et noe lavere nivå enn eldre.
En vanlig vurdering er at det er bra om totalkolesterol i blodet hos voksne er lavere enn 5 mmol/l. Ligger nivået over dette, gis gjerne kostråd, blant annet om generelt å spise mat med lavt innhold av kolesterol og fett, spesielt mettet fett. Jo høyere kolesterolnivået er, jo viktigere er det med innsats på kostsiden. Ved høye verdier (over 6–7 mmol/l), og spesielt ved svært høye verdier (over 8 mmol/l), anbefales det ofte bruk av kolesterolsenkende midler i tillegg.
Ved vurdering av kolesterolnivået i blodet er ikke bare totalmengden viktig, men også forholdet mellom HDL og LDL. Jo større andel av totalkolesterolet som utgjøres av HDL, jo bedre regner man vedkommendes situasjon for å være.
Det er utviklet mange ulike risikokalkulatorer for å beregne risiko for hjerte- og karsykdommer basert på alder, kjønn, blodtrykk og kolesterolnivå med mer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.