Avlsverdi er verdien av et dyrs gener, og brukes i dagens husdyravl for å rangere potensielle avlsdyr. Avlsverdien beregnes ut fra opplysninger om dyret selv og dets slektninger ved bruk av avanserte statistiske verktøy.
Avlsarbeidet bygger mye på kvantitativ genetikk, molekylærgenetikk samt matematiske og statistiske metoder for å beregne avlsverdien.
Fra rundt år 2010 ble genomisk seleksjon en del av avlsarbeidet for husdyr. Informasjon fra et stort antall genetiske markører, såkalte SNPer (single nucleotide polymorphisms) fra blod eller hårprøver brukes til å beregne dyrs avlsverdier. Noen SNPer opptrer oftere i dyr som har kjente og ønskede egenskaper, og en kan derfor selektere dyr for ønskede egenskaper basert på SNPer.
Sammenhengen mellom SNPer og dyrs fenotyper er basert på undersøkelser i såkalte referansepopulasjoner, der en både har målt/registrert egenskaper og SNPer. Dermed kan et dyr få avlsverdi uten at egenskapen er målt/registrert på dyret selv. Slik genotyping for å gi sikrere avlsverdier kommer som et tillegg til tradisjonelle avlsverdier (basert på fenotyper) i avlsoppleggene for norske husdyr framover. I storfeavlen genotypes ikke bare oksekalvene, men også hunndyra, for å få en mer korrekt rangering av de potensielle avlsdyra.
Fortsatt er hovedutvalget av avlsdyr i mange arter likevel basert på egne prestasjoner (egen fenotype) og egenskapene til slektninger. Slike avlsverdier har vært i bruk hos produksjonsdyrrasene siden 1990-tallet, mens en på sports- og hobbydyr fortsatt baserer avlsdyrutvalget mest på dyras egne prestasjoner. Noen unntak finnes i Norge, som avlsverdier for prestasjoner hos kaldblodstravere og islandshester, jaktegenskaper hos jakthundraser og status for hofteleddsdysplasi hos hunderasene.
Tradisjonelt definerte man utvalg av avlsdyr basert på utvalgsmetoder som egen prestasjon, avkomsgransking (avkommets prestasjoner), avstamning eller slektninger i sideledd (i hovedsak hel- og halvsøsken).
BLUP-avlsverdier benytter informasjon om alle relevante slektninger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.