barnehage – Store norske leksikon

Barnehage er en pedagogisk virksomhet for barn fram til de når opplæringspliktig alder. I Norge har barn en lovfestet rett til barnehageplass i kommunen de er bosatt. I 2024 gikk omtrent 94 prosent av alle barn i alderen ett til fem år i barnehage.

Faktaboks

Etymologi: fra tysk Kindergarten, 'barnehage'

Frem til skolestart tilbringer de fleste barn hverdagen sammen med jevnaldrende og voksne. For barn betyr et barnehageopphold innføring i kulturarv, og i å bli en del av et nasjonalt og globalt fellesskap. Barnehagen har en viktig oppgave med å fremme verdier, holdninger og praksis for et bærekraftig samfunn.

Norsk barnehage har gått fra å være et privilegium for noen barn og familier til å være en institusjon for alle. Fra 2009 er det lovfestet rett til barnehageplass for alle som ønsker det. I 2003 ble det satt i gang en nasjonal dugnad for full barnehagedekning («barnehageforliket» eller barnehagereformen). Beslutningen kom ut fra den store og vedvarende etterspørselen etter flere barnehageplasser.

Den stadig økende politiske interessen for barnehager gjenspeiler en sterkere vektlegging av tidlig barndom som en verdifull og viktig periode i livet. Sammenlignet med andre profesjoner er det barnehageprofesjonen som i størst grad har tatt og tar ansvar for tidlig barndom. Barnehagen som samfunnsinstitusjon spiller i dag en avgjørende rolle, både for samfunnsutviklingen og som barndomsarena for kommende generasjoner.

Barn i barnehagen

I 2024 var det 5 222 barnehager i Norge med til sammen 266 014 barn. Det er store variasjoner mellom barnehager, og tilbudet varierer fra kommune til kommune, både når det gjelder type barnehage, eierforhold og størrelser. Fordelingen mellom barn som går i private og i offentlige barnehager er på landsbasis nesten lik. Private organisasjoner har over tid fått større innflytelse på oppretting og drift av barnehager. Av de private barnehagene utgjør konsern/aksjeselskap den største eiergruppen, og det er private barnehagekjeder som har hatt størst vekst. Over det siste tiåret har det blitt færre barnehager, og mindre barnehager er blitt lagt ned. Det er flere større enheter.

Barnegruppas sammensetning har endret seg merkbart over tid. I 1997 ble det innført skolestart for barn det året de fylte seks år. Seksåringene gikk dermed over fra å tilhøre barnehagen til å tilhøre skolen.

Tallet på ettåringer i barnehage har økt betydelig. I 2000 hadde drøyt 27 prosent av alle ettåringer plass. I 2016 hadde nesten 72 prosent en barnehageplass, mens 92 prosent av alle toåringene gikk i barnehage. Statistiske undersøkelser viser videre barn i alderen ett til to år har størst økning i dekningsgraden. Oppholdstiden i barnehagen pr uke har økt over tid. Ettåringene var de som i 2018 opphold seg lengst i barnehage. Det vil si avtalt oppholdstid hos foreldrene, ikke nødvendigvis hvor lenge de faktisk var i barnehagen.

Barnegruppas sammensetning gjenspeiler over tid et større mangfold. Barnehagen representerer i dag ulike barn og barndommer og som til sammen utgjør barnehagens nasjonale og globale fellesskapet.

Tallet på barn med minoritetsspråklig bakgrunn og barn med innvandrerbakgrunn har økt. Vel 17 prosent av barn med barnehageplass i 2017 hadde minoritetsspråklig bakgrunn.

Personalet i barnehagen

I 2024 var i alt 97 457 personer ansatt i barnehage. Barnehagen skal ifølge barneloven ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Departementet har utarbeidet forskrift om pedagognorm i 2018. Barnehagen skal ha en daglig leder med utdanning som barnehagelærer eller annen høyere utdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. For det øvrige personalet, som pedagogiske medarbeidere, stilles det ikke krav til utdanning. Flere har imidlertid videregående opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfag. I forhold til gruppen ansatte med liten eller ingen utdanning er barnehagelærerne i mindretall. Andelen barnehagelærere i grunnbemanningen var på omtrent 40 prosent i 2018 og i 2024 var den 41 prosent. Den har ikke økt nevneverdig etter at pedagognormen ble innført. Andelen menn som en del av grunnbemanningen har derimot økt noe siden 2015. Menn ansatt i barnehage utgjorde i 2024 13 prosent. Blant barnehagelærere og ledere/styrere utgjør kvinner rundt 92 prosent.

Barnehagen som en del av utdanningssystemet

Kristiansten barnehage i Trondheim 2018

Kristiansten barnehage i Trondheim 2018

Av RUTA Media/Foto: RUTA Media.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Barnehagens rolle i samfunnet har endret seg fra å tilhøre sosialpolitikken til å bli en del av arbeidsmarkedspolitikken, likestillingspolitikken, inkluderingspolitikken og utdanningspolitikken. I dag regnes barnehagen som en del av et livslangt læringsløp.

I 2006 ble barnehager overført fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet. Ansvaret for barnehagene ble flyttet ut av familiepolitikken og inn under utdanningspolitikken. Over tid har barnehager i økende grad blitt integrert i utdanningssystemet, og anses i dag som et fundament for skolen.

Fra OECD har det kommet signaler om at man i større grad bør vektlegge spesifikke ferdigheter som barn skal beherske i barnehagen, samt evalueringer og målinger av barns resultater. Utover i 1990-årene ble det et sterkere fokus på spesifikke ferdigheter i barnehagen, som språklig, matematisk og sosial kompetanse. Dette ble begrunnet ut fra behovet for framtidig arbeidskraft og samfunnsøkonomisk vekst. Når læring har fått større plass i barnehagen, har det sammenheng med en internasjonal utdanningspolitikk som over tid har fått større innflytelse. Denne innflytelsen har også møtt motstand. På vises blant annet til barnehagens helhetlig tilnærming til barns læring, og til barns lekpregede læringsaktiviteter.

Historikk

Fra første utgave av Aschehougs leksikon (1906–1913)

Av KF/Store norske leksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Ulike typer småbarnsinstitusjoner så dagens lys allerede på 1800-tallet. Det var utelukkende kvinner som hadde ansvaret for de ytterst få barna som var i en eller annen form for institusjon, det være seg barneasyl, barnekrybbe eller barnehage. Barnehagen skulle vise seg på sikt å bli den mest betydningsfulle institusjonsformen. Det institusjonaliserte barnefellesskapet som vokste fram i barnehagen med lek, omsorg og læring i en og samme institusjon, har siden kjennetegnet den skandinaviske og nordiske barnehagen.

Barnehagebevegelsen

Den tyske pedagogen Friedrich Fröbel (1782–1852) anses som barnehagens grunnlegger, med oppretting av den første «Kindergarten» i 1837. Barnehagebevegelsen er betegnelse på den første bevegelsen som tok utgangspunkt i hans pedagogikk.

Barnehagebevegelsen programfestet fra starten av at det var et samfunnsansvar å gi alle barn en godt start i livet i form av et barnehageopphold. Bevegelsens ideelle målsetning var å skape institusjoner som skulle avlaste foreldre og ta et felles ansvar for alle barns framtid. Dette skulle skje gjennom utvikling av en egen barnehagepedagogikk, hvor leken skulle spille den helt sentrale rollen.

Kvinner, oftest ugifte fra de øvre sosiale deler av befolkningen, var aktive og skapende innen den internasjonale barnehagebevegelsen. Innen barnehagebevegelsen opptrådte kvinnene relativt uavhengig av det offentlige. Det vil si at de opererte selvstendig, med et handlingsrom som de selv kunne fylle. De tok lederoppgaver som å grunnlegge nye barnehager, opprette utdanningsinstitusjoner og utgi bøker og fagtidsskrifter.

Norge

Også i Norge var kvinner pådrivere for utbygging av flere barnehager. Barnehagelærere sammen med barns mødre var gjerne de lokale politiske aktørene. Gjennom etablering av flere barnehager i 1950- og 1960-årene, som Husmødrenes Barnehager, fikk barn i barnehagen nye muligheter til utvikling, lek og læring. Barnehagens nære tilknytning til hjem, familieliv og lokalmiljø sto sterkt, med foreløpig få berøringspunkter til det offentlige rom. Fra 1963 kom regelmessige statstilskudd til barnehager. Særlig 1990-årene og tiåret som fulgte representerte en større utbygging av barnehager.

I 1970 gikk bare i underkant av 3 prosent av alle barn i barnehage. Ved inngangen til 1980-årene hadde fortsatt kun 20 prosent av barna plass. I 2000 vokste andelen til 62 prosent. Den største totale økningen i antall barn i barnehage fant sted i perioden 1980–2010. En utbygging i større målestokk kom derfor først etter 1990-årene. Full barnehagedekning ut fra etterspørsel ble oppnådd på landsbasis i 2006.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Gilliam, Laura & Gulløv, Eva (2015). «Siviliserende institusjoner. Om idealer og distinksjoner i oppdragelse.» I Laura Gilliam & Eva Gulløv (red.), Samfunnets barn. Sivilisering, barnesyn og institusjonalisering. Bergen: Fagbokforlaget.
Korsvold, Tora (2005, andre utgave). For alle barn! : barnehagens framvekst i velferdsstaten. Oslo: Abstrakt forlag.
Seland, Monica (2011). Livet i den fleksible barnehagen : muligheter og utfordringer i en barnehage i endring. Oslo: Universitetsforlaget.
Aare, Tone & Blom, Kari (2022, andre utgave). Samfunnet i barnehagen og barnehagen i samfunnet. Bergen: Fagbokforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Barnehage

Tora Korsvold

Professor em. i barnehagepedagogikk, Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning