tømmer – Store norske leksikon

Tømmerlunne − en haug eller stabel av ferdighugget tømmer, anbrakt midlertidig før stokkene fraktes til leveringsstedet.

Tømmerlunne

Av Jon Strype.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Opplasting av tømmer på tømmerbil.

Opplasting av tømmer på tømmerbil.

Av Lars Sandved Dalen/NIBIO.

Lisens: CC BY SA 3.0

Tømmer er den delen av treet som kan anvendes som råstoff til industriell produksjon av trebaserte produkter og til ved.

Tall fra Landsskogtakseringen for perioden 2020-2024 viser at det står litt over én milliard (1012 millioner) kubikkmeter tømmer i de norske skoger.

Normalt utgjør tømmerstokken den kvistede stammen felt rett over roten opp til et punkt der stokken har en diameter på fem centimeter.

Den groveste delen av stammen opp til der diameteren er cirka tolv centimeter, blir mest brukt til sagtømmer og fremstilling av trelast, så fremt virket ikke er sterkt angrepet av råte, stammen er kroket eller inneholder grove kvister.

Tømmer danner råstoffgrunnlaget for trelast- og treforedlingsindustrien.

Virke som ikke fyller dimensjons- og kvalitetskravene til sagtømmer, blir massevirke og brukt til fremstilling av tremasse og cellulose (masseindustrien). Et lite kvantum virke blir også brukt til stolper, master og så videre.

Avvirkningen i Norge varierer fra år til år. I 2024 ble det avvirket 6,7 millioner kubikkmeter sagtømmer og 4,8 millioner kubikkmeter massevirke. Av dette gikk 2,2 millioner kubikkmeter sagtømmer og 2,1 millioner kubikkmeter massevirke til eksport. I tillegg benyttes virkesavfall (sekundærvirke) fra sagbrukene som råstoff i masseindustrien.

Av tømmeret som hogges til industrivirke, blir også et betydlig volum tømmer benyttet til vedproduksjon. I 2024 ble 2,1 millioner kubikkmeter skogvirke benyttet til oppvarming av hus og hytter, en økning på 15 prosent fra 2014. Av dette var 1,4 millioner kubikkmeter fra løvtrær og 0,7 millioner kubikkmeter fra bartrær.

Avvirkning av tømmer

Lassbæreren er hesten og transportmaskinen i dagens skogbruk. Den frakter tømmeret fra stubben og ut til velteplassen. En lassbærer kjører sakte, og det er mest effektivt og mest kostnadsbesparende med korte kjøreavstander.

Beltegående lassbærer

Av Lars Sandved Dalen/NIBIO.

Lisens: CC BY SA 3.0

Hogsten av tømmer foregår for en stor del maskinelt med spesialkonstruerte hogstmaskiner som feller, kvister og kapper tømmerstokken i lengder som skal ta ut maksimal verdi av stokken, i det som kalles aptering. En transportmaskin, lassbæreren, bringer tømmeret fra hogstplassen til tømmervelta, hvor tømmerbilen henter tømmeret til sagbruk eller treforedlingsindustri.

I 2024 ble det hogd 11,8 millioner kubikkmeter industrivirke for salg, en økning på 800 000 kubikkmeter fra 2023.

Innlandet er det fylket der det avvirkes mest tømmer.

Tabell 1. Hogstvolum i 2022 i noen utvalgte land (fra SSB).

Land	Hogstvolum i 2022 i millioner kubikkmeter
Tyskland	78,9
Sverige	77
Finland	65,6
Frankrike	53,1
Polen	45,7
Latvia	15,4
Norge	13,2
Estland	10,5
Litauen	6,6

Tømmermåling

Snauflatehogsten gir store mengder tømmer fra fra et begrenset område.

Av Øyvind Stranna Larsen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Etter skogbruksloven skal alt virke som går til salg eller industriell produksjon, måles. Målingen utføres av Norsk Virkesmåling, en organisasjon som styres i fellesskap av representanter for kjøpere og selgere (de tidligere regionale tømmermålingsforeningene).

Registrering av volum og sortering av virket i kvalitetsklasser skjer etter fastsatte metoder og kvalitetskriterier. Tidligere ble hver enkelt stokk målt enkeltvis samtidig som den ble kvalitetsvurdert. Ofte skjedde det i forbindelse med at tømmerfløtingen ble igangsatt om våren. Nå foretas målingen hovedsakelig på industritomt eller tømmerterminal, en egen oppsamlingsplass for omlasting og videretransport av tømmer.

Det meste av tømmermålingen skjer nå lassvis. På hogstmaskinen blir stammen målt ved at et optisk øye måler diameter, avsmalning og lengde. En egen elektronisk enhet, programmert med oppgjørspriser, gir kappeaggregatet på maskinen beskjed om hvordan stammen skal kappes mest mulig fordelaktig.

Tømmermarkedet

Tidligere ble tømmermålingen gjort på lunna med klave og målestav, gjerne i forbindelse med fløtingen.

Tømmermåling

Av Ragge Strand/Billedbladet NÅ.

Lisens:

Prisen på tømmer av ulik kvalitet og størrelse blir i hovedsak notert som pris per kubikkmeter levert ved bilvei.

Prisnivået varierer over tid med markedsforholdene for industriproduktene. Kjøpere av tømmer er bedriftene i sagbruks- og treforedlingsindustrien, som tallmessig er få i forhold til antall tømmerselgere.

I 2024 var det 126 034 skogeiendommer i Norge, og på 12 271 av dem ble det gjennomført hogst. Et fåtall av skogeierne har direkte kontakt med tømmerkjøperne. For de aller fleste utgjør skogeierorganisasjonene, særlig skogeierforeningene, kontaktleddet til industribedriftene.

Foreningene inngår avtaler om priser og leveringsvilkår med begge partene på markedet (se Norges Skogeierforbund og Norsk Skogbruksforening).

Førstehåndsverdi og pris for tømmer

Tømmertransport med traktor.

Tømmertransport med traktor

Av Anders Beer Wilse/Digitalt museum.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Tømmer er den delen av treet som kan anvendes som råstoff til industriell produksjon av trebaserte produkter og til ved.

Ved

Av Øyvind Stranna Larsen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Bruttoverdien på tømmeret som ble solgt i 2024 var på åtte milliarder kroner i førstehåndsverdi, en økning på 34 prosent fra 2023.

I 2024 gikk 41 prosent av salgsinntektene til skogeiere i Innlandet fylke. Skogeierne i vestlandsfylkene Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal fikk til sammen 598 millioner kroner for tømmeret, mens skogeierne i Nordland, Troms og Finnmark fikk 132 millioner kroner.

Den nominelle prisen på tømmer har aldri vært høyere enn i juni 2025, da prisen på sagtømmer og massevirke var på henholdsvis 1096 og 635 kroner per kubikkmeter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Skogbiologi

Lars Sandved Dalen

Dr.scient., NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi