Norge

Norge har en lang og sterkt innskåret kystlinje med mange fjorder og bukter. Med alle fjorder, bukter og de 239 057 registrerte øyene, holmene og skjæra utgjør kystlinjen 102 936 kilometer. Det er verdens nest lengste kyst for ett enkelt land, kun Canada har en lengre kystlinje. Norge (hovedlandet) strekker seg over vel 13 breddegrader og nesten 27 lengdegrader.

Norges (og Nord-Europas) nordligste punkt på fastlandet er Kinnarodden på Nordkinnhalvøya i Lebesby kommune. Det sørligste punkt på fastlandet er sørspissen på halvøya Lindesnes i Lindesnes kommune. Avstanden mellom Lindesnes og Nordkapp er 1699 kilometer i luftlinje.

Norges høyeste fjell er Galdhøpiggen som når 2469 meter over havet. Landets lengste og mest vannrike vassdrag er Glomma, og største innsjø er Mjøsa.

Hovedlandet inndeles gjerne i de fem landsdelene Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

Norge er et velutviklet industriland. Levestandard og levealder ligger i toppsjiktet i internasjonal sammenheng. Et sentralt forhold ved velstandsutviklingen i Norge har vært fordelingspolitikken. På nesten alle områder har det overordnede målet vært at flest mulig skal få del i den økonomiske framgangen uavhengig av bosted, kjønn, alder, sosial og etnisk bakgrunn, yrke og lignende. Denne politikken har medført en klar inntektsutjevning, noe som har bidratt til at Norge i økonomisk og sosial forstand er blitt et forholdsvis homogent samfunn.

Det bodde vel 5,5 millioner mennesker i Norge i 2024. Omtrent 41 prosent bodde i fylkene omkring Oslofjorden på 8,4 prosent av arealet (hovedlandet). I store deler av det indre av landet er bosetningen preget av landskapet, og bosetningen er konsentrert i smale «bånd» i dalene med de viktigste kommunikasjonsårene. I Nord-Norge bor rundt 90 prosent av befolkningen mindre enn fire kilometer fra kysten.

En stor del av befolkningen i Norge er bosatt i tettsteder (byer). For landet som helhet gjelder dette 83 prosent (2023). Størst andel i tettsteder er det i Oslofjordområdet, der de fem fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud og Vestfold samlet har en tettstedsandel på 91,5 prosent. Lavest tettstedsandel i befolkningen har Innlandet (60,1 prosent) og fylkene fra Møre og Romsdal og nordover med samlet tettstedsandel på 74,6 prosent (2023).

Norge har seks tettsteder (byer) med mer enn 100 000 innbyggere. Disse er (2023): Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim, Drammen og Fredrikstad/Sarpsborg. Oslo tettsted passerte en million innbyggere i 2018.

Norge har fem anerkjente nasjonale minoriteter med lang tilknytning til riket. Det er kvener, skogfinner, jøder, rom og romani. Den samiske befolkningen har status som urfolk. I Norge bor det samer over hele landet, men fremfor alt i de samiske bosetningsområdene nord for Saltfjellet.

Ved inngangen til 2024 var det bosatt omtrent 931 000 innvandrere i Norge og i tillegg omtrent 221 000 norskfødte med to innvandrerforeldre. Til sammen danner de to gruppene det som i norsk statistikk er kalt innvandrerbefolkningen, og som i 2004 utgjorde 20,8 prosent av landets befolkning. Den klart største innvandrergruppen kommer fra Polen (11 prosent i 2024). Andre land med mye innvandring til Norge er Ukraina, Litauen, Syria, Eritrea, Somalia, Pakistan, Sverige og Irak; i 2024 hadde disse landene fra 5,8 til 3,1 prosent av innvandrerbefolkningen.

Forventet levealder ved fødsel i Norge er 84,63 år for kvinner og 81,39 år for menn (2023).

Norge er et konstitusjonelt monarki og et parlamentarisk demokrati. Norges nasjonalforsamling Stortinget har den lovgivende og bevilgende myndighet. Kongen, ved regjeringen, har utøvende myndighet, og den dømmende myndighet ligger under domstolene. Regjeringen må ha Stortingets tillit (se parlamentarisme).

Stortinget velges hvert fjerde år ved allmenne, direkte valg. Siste stortingsvalg var 13. september 2021.

Regjeringen skal bestå av statsministeren og minst sju andre medlemmer (statsråder). Den sittende regjeringen består av statsminister Jonas Gahr Støre og 16 fagdepartementer med i alt 19 statsråder (tre departementer har to statsråder: utenriks-, kunnskaps- og nærings- og fiskeridepartementene).

Norges konge er Harald 5. Kongehuset har i dag primært en formell og symbolsk funksjon.

• Les mer om regjeringen Støre, statsråder i Norge, liste over Norges statsministre og Det norske kongehuset.

De første menneskene kom til Norge ved avslutningen av siste istid, rundt 9000–10 000 år fvt. Innføringen av jordbruket i yngre steinalder resulterte i en folkeøkning som gjorde det vanskeligere å opprettholde den enkle samfunnsorganisasjonen som rådde i eldre steinalder. Utviklingen fra yngre steinalder og framover er preget av samfunnsorganisasjoner med en etter hvert større lagdeling.

Norge er rikt på naturressurser, blant annet vannkraft, olje og naturgass, fiskeressurser i havet og mulighetene for havbruk. En sterk velstandsutvikling har gjort landet til et av de rikeste i verden målt i bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger.

Norsk økonomi karakteriseres gjerne som en blandingsøkonomi, det vil si en kapitalistisk markedsøkonomi med innslag av en sterk og styrende stat. Industrien er i hovedsak i privat eie, men staten er største eier i noen av Norges største industriselskaper, som Equinor og Norsk Hydro.

Et viktig grunnlag for Norges økonomiske utvikling på 1900-tallet er tilgangen på billig vannkraft, og fra sist på 1960-tallet særlig funn av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. Olje- og gassutvinningen startet i Nordsjøen og spredte seg snart til Norskehavet. Norge er blant verdens største eksportører av olje, likeledes av naturgass. Utvinning av olje og gass med tilhørende tjenester er svært viktig for norsk økonomi og utgjør 64 prosent av landets samlede eksport etter verdi (2022); næringen står ellers for 24 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (2022). Betydningen av Norges olje- og gasseksport har økt sterkt etter Russlands angrep på Ukraina i 2022.

Norge er blant verdens største produsenter av elektrisitet; denne er i all hovedsak basert på vannkraft og utgjør 88,2 prosent av all produsert elektrisk energi i landet (2022). Den årlige produksjonen av vannkraft her i landet på knapt 146 TWh (terawattimer; 2022-tall) er mer enn dobbelt så stor som for eksempel i Sverige, og blant verdens land har Island og Norge størst forbruk av elektrisitet per innbygger.

I Norge er noe over to prosent av den yrkesaktive befolkningen sysselsatt i primærnæringene (2023). Mange kombinerer gårdsdrift med skogbruk, fiske eller annen næring.

En lang kystlinje og tilhørende havområder gir grunnlag for norsk fangst av fisk som i årene 2020–2023 lå på mellom 2,53 og 2,62 millioner tonn årlig; dette gjør Norge til Europas største leverandør av fisk og fiskeprodukter. Dessuten slaktes det rundt 1,7 millioner tonn fisk i oppdrettsanleggene langs kysten, det aller meste laks. Det er videre vel 5600 registrerte fiskefartøy (2022) her i landet og 1310 anlegg for produksjon av matfisk og settefisk, herunder klekkerier (2022).

Det drives ellers fangst av vågehval i Nord-Atlanteren og selfangst i Vestisen og Østisen.

Skogbrukets hogstmengde for salg er på 11,0 millioner kubikkmeter virke (2023).

Ved siden av naturstein, særlig skifer, granitt, larvikitt og marmor, tas det ut mye pukk, grus og sand. Av malm er jernmalm (Rana Gruber AS) og ilmenitt i Sokndal (Titania AS) viktigst. Av industrielle mineraler er kalkstein, kvarts og feltspat av størst betydning, dessuten olivin (i Vanylven på Sunnmøre), grafitt (på Senja), nefelin (på Stjernøya i Alta) og anortositt, blant annet i Sogn.

Om lag 67 prosent av Norges vareeksport etter verdi går til EU-land (2023), og av enkeltland er Storbritannia, Tyskland, Nederland og Sverige de viktigste eksportlandene. Eksporten av energi (olje, gass og elektrisk kraft) står for en betydelig andel av den samlede vareeksporten (68 prosent i 2023); særlig naturgass har en økende andel av eksporten.

Den norske handelsflåten (Norsk ordinært skipsregister og Norsk internasjonalt skipsregister) besto i 2023 av 1592 skip med en samlet tonnasje på 18 800 245 bruttotonn, og er med det blant verdens største.

Samlet trafikk av både utenlandske turister og norske som reiser i eget land, står for rundt tre prosent av bruttonasjonalproduktet (2021).

• Les mer om Næringsliv i Norge, Økonomi i Norge, jordbruk i Norge, Skogbruk i Norge, norske fiskerier, Bergverksdrift i Norge, Norsk oljehistorie, Energi i Norge, Samferdsel i Norge, Turisme i Norge, Norges utenrikshandel.

• Se også Penger i Norge og Mål og vekt i Norge.

Det norske skolesystemet er obligatorisk og gratis for barn og ungdom i alderen 6–16 år, og all ungdom mellom 16 og 19 år har lovfestet rett til tre års videregående opplæring.

Norge har elleve universiteter (2024), seks vitenskaplige høyskoler og fire statlige høyskoler underlagt Kunnskapsdepartementet. Norge har dessuten flere statlige utdanningsinstitusjoner underlagt andre departementer og dessuten en rekke private, høyere utdanningsinstitusjoner.

Norge har ett statlig radio- og TV-selskap, Norsk rikskringkasting (NRK), med tre riksdekkende TV-kanaler og fire riksdekkende radiokanaler (2024), alle med allment innhold. I tillegg har NRK en rekke kanaler med sendinger med mer spesielt innhold, mange av disse landsdekkende. I tillegg finnes det en rekke private, reklamefinansierte radio- og TV-kanaler. Størst blant disse er TV 2 og TV Norge. I Norge ble det utgitt 236 aviser i 2022 (inkludert rene nettaviser, men unntatt gratisaviser) i henhold til Mediebedriftenes Landsforening.

Litteraturtradisjonen går tilbake til den norrøne sagalitteraturen som ble nedskrevet på Island på 1200-tallet. Det mest kjente norske litterære verket fra middelalderen er Kongespeilet fra omkring 1250. Fra perioden mellom middelalder og Norges uavhengighet i 1814 var de to mest kjente forfatterne dikteren Petter Dass og dramatikeren Ludvig Holberg. Gjennombruddet i norsk nasjonal litteratur kom først i 1830-årene med dikterne Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven.

Henrik Ibsen regnes som en av verdens fremste dramatikere. Sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Jonas Lie har han ofte blitt omtalt som en av «de fire store» i norsk litteratur i andre halvdel av 1800-tallet. Fra samme tid var også forfatterne Arne Garborg og Amalie Skram viktige, og Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe har hatt stor betydning for den norske litteraturen med sine utgivelser av norske folkeeventyr.

Fra første halvpart av 1900-tallet er nobelprisvinnerne Sigrid Undset og Knut Hamsun de viktigste navnene. I etterkrigstiden er romanforfatterne Jens Bjørneboe, Dag Solstad, Jan Kjærstad, Lars Saabye Christensen og Ingvar Ambjørnsen samt dramatikeren Jon Fosse, også nobelprisvinner, litterære størrelser.

Norge har en lang folkemusikktradisjon. Ole Bull og Ludvig Mathias Lindeman løftet fram denne på 1800-tallet, og også Norges mest kjente klassiske komponister, Edvard Grieg og Johan Svendsen, brakte denne inn i kunstmusikken.

Norge har også hatt en rekke klassiske utøvere av internasjonal betydning. Mest framtredende på midten av 1900-tallet var Kirsten Flagstad, som regnes blant århundrets aller beste sopraner. Mot årtusenskiftet gjorde blant andre pianisten Leif Ove Andsnes og cellisten Truls Mørk store karrierer internasjonalt. På 2020-tallet har sopranen Lise Davidsen gjort seg internasjonalt bemerket.

Bandet a-ha er det mest kjente norske navnet innenfor popmusikken, men Norge har utmerket seg i nyere tid særlig innen jazz og elektronisk musikk. Norge har også et viktig miljø for hardrock, særlig innenfor sjangeren black metal.

Norsk folkekunst preges av brukskunst, treskjæring og rosemaling. På 1800-tallet oppnådde malere som J. C. Dahl (1788–1857), Adolph Tidemand (1814–1876) og Hans Gude (1825–1903) internasjonal berømmelse. Ekspresjonisten Edvard Munch (1863–1944) er den internasjonalt mest kjente norske billedkunstneren gjennom tidene, og Gustav Vigeland (1869–1943) regnes som landets viktigste billedhogger.

I moderne tid er Kai Fjell, Jacob Weidemann, Inger Sitter og Odd Nerdrum blant de mest kjente malerne, mens Anne Grimdalen, Arnold Haukeland, Nils Aas og Per Ung hører til de mest sentrale skulptørene.

Framstående arkitektur på 1800-tallet ble skapt av blant andre Hans Ditlev F. Linstow, Christian H. Grosch, Wilhelm von Hanno og Heinrich E. Schirmer, og store navn fra 1900-tallet er Henrik Bull, Lars Backer, Arnstein Arneberg, Arne Korsmo og Sverre Fehn. Tidlig på 2000-tallet tegnet arkitektfirmaet Snøhetta Operahuset i Oslo, samtidig som de har hatt flere viktige prosjekter internasjonalt, blant annet i Egypt og USA.

De mest populære sportsgrenene i Norge er skisport og fotball, og Norge har lenge vært en av de dominerende nasjonene i de olympiske vinterleker.

• Les mer om Skole og utdanning i Norge, Medier i Norge, Norges litteraturhistorie, Musikk i Norge, Klassisk musikk i Norge, Norsk kunsthistorie og Arkitektur i Norge, Dans i Norge, norsk film og idrett i Norge.

Norge har ambassade i 81 land, og 68 land har ambassade i Norge, samtlige i Oslo.

• norges historie
• kommuner i Norge
• fylke

• Norge.no: Veiviser til offentlige tjenester
• Statens kartverk: Fakta om Norge
• FN-sambandets landsider: Norge
• Om Norge i The World Factbook